Rødlys terapi

Hype eller vitenskapelig gjennombrudd?
for English text click here

Hvis du interesserer deg for idrett og prestasjon, har du kanskje hørt om rødlysterapi, eller photobiomodulation (PBM), som er det faglige begrepet. Den siste tiden har vi sett flere idrettsstjerner som Martin Ødegaard, Casper Ruud, Erling Braut Haaland og Lebron James bruke denne teknologien.

Hvis vi skal stole på den fremhevede forskningen, virker rødlysterapi som et åpenbart valg for idrettsutøvere. Her er noen av de potensielle fordelene forskning har påvist ved bruk av rødlysterapi:

• Forbedret muskelprestasjon: Photobiomodulation terapi (PBMT) kan øke antall repetisjoner, tid til utmattelse og maksimal styrke hvis det brukes før en treningsøkt (1) (2).
• Raskere restitusjon etter trening: PBMT kan redusere muskelskademarkører, betennelse og oksidativt stress (1) (3).
• Redusert muskelsmerte: PBMT kan redusere opplevd muskelsårhet (DOMS) etter trening (4) (5).
• Økt utholdenhet: PBMT kan forbedre utholdenhetsprestasjon hos idrettsutøvere (6)
• Forebygging av muskelskader: PBMT brukt før en simulert fotballkamp, viste seg å være effektivt i å dempe muskelutmattelsen i hamstringene. Forfatterne konkluderer PBM som et lovende verktøy for å forebygge hamstring-skader hos fotballspillere (7)

Jeg vet ikke med dere, men når jeg hører om noe som høres altfor godt ut til å være sant så blir jeg umiddelbart skeptisk. Derfor ønsker jeg at vi skal gå i dybden på hvorfor å skinne et rødlys på kroppen skal kunne gi disse angivelige fordelene.

Hva er Rødlys?

For å forstå “hypen” rundt rødlysterapi, må vi se nærmere på hva rødlys egentlig er. Mange assosierer kanskje rødlys med badstuer, solarium eller stemningsbelysning på soverommet…., men rødlys har langt flere nyanser – og ikke alt rødlys er likt.

I naturfagtimen på ungdomsskolen lærte vi om lysspekteret, som består av ulike bølgelengder. Synlig lys strekker seg fra 380 til omtrent 700 nanometer (nm), men når vi beveger oss utenfor dette spekteret, finner vi infrarødt (IR) og nær-infrarødt (NIR) lys, som har lengre bølgelengder og helt spesielle egenskaper. De tre hovedtypene av rødlys vi ofte hører om, er:

Nær-infrarødt lys (NIR-lys) – som er det de fleste idrettsutøvere benytter.

Rødlys (synlig lys for øyet) – som stimulerer prosesser på overflatenivå i huden. Ofte brukt i den kosmetiske verden.

Infrarødt lys (vanlig i badstuer) – som gir dyp varme og støtter avslapning.

De ulike typene rødlys har forskjellige egenskaper og brukes ofte sammen for en helhetlig effekt. Mange rødlysapparater kombinerer både synlig rødlys og nær-infrarødt lys (NIR-lys) for å dra nytte av de spesifikke effektene hver av dem gir. Synlig rødlys virker først og fremst på hudens overflatelag og stimulerer prosesser som kollagenproduksjon, noe som forbedrer hudens elastisitet og tekstur (8). Derfor har rødlysterapi blitt populært innen skjønnhetsindustrien, spesielt i kretser som “Frogner Fruer” og Silicon Valley. Men for idrettsutøvere har NIR-lys kanskje enda mer å tilby.

Til venstre: illustrasjon av Avci et al., (2013) på mekanismene bak PBM og kollagen produksjon (8). Til høyre: Rødlys masker som blir markedsført mot fiffen.

Nær-infrarødt lys og Mitokondrier

Nå som vi allerede har vært innom naturfagstimene fra ungdomsskolen, husker du kanskje også noe som het “mitokondrier”, cellens kraftsenter. Mitokondrier er små, men ekstremt viktige organeller som finnes i nesten alle menneskelig celler, og de spiller en avgjørende rolle for vår helse.

Mitokondrienes hovedfunksjon er å produsere energi i form av ATP (adenosintrifosfat) gjennom cellulær respirasjon. Denne prosessen involverer en serie komplekse reaksjoner som bryter ned næringsstoffer, som glukose, for å frigjøre energi. ATP er kroppens primære energikilde og er nødvendig for alle cellulære prosesser, inkludert muskelsammentrekning, nerveimpulser, proteinsyntese og vedlikehold av kroppstemperatur. Uten mitokondrier ville cellene våre ikke kunne produsere nok energi til å fungere optimalt.

Hvorfor er dette relevant? Fordi som nevnt tidligere så skiller NIR-lys (800–1000 nm) fra rødlys ved at det trenger dypere inn i kroppen og her oppstår mye av «magien» rundt NIR-lysterapi.

Når NIR-lys direktes mot kroppen så absorberes det av cytokrom c oksidase (CCO), et nøkkelenzym i mitokondrienes elektrontransportkjede. CCO er ansvarlig for det siste trinnet i cellulær respirasjon, hvor oksygen reduseres til vann, og dermed produseres energi i form av ATP (9) (10).

Ferraresi, C., Hamblin, M. R., & Parizotto, N. A. (2012). Low-level laser (light) therapy (LLLT) on muscle tissue: performance, fatigue and repair benefited by the power of light. Photonics & lasers in medicine, 1(4), 267–286. https://doi.org/10.1515/plm-2012-0032 (11).

For å si det enklere: når du skinner NIR-lys på huden, vil det stimulere prosesser (CCO) som vil gi mer energi til mitokondriet. Se på NIR-lys som en “boost” for mitokondriet ditt (11).

Hva vil dette si i praksis?

Målet med dette korte dypdykket på mitokondrier er at du kanskje ser hvor viktig denne organellen er på så ufattelig mange prosesser i kroppen vår. Ved at man videre ser på forskningen hvordan NIR-lysterapi kan påvirke kvaliteten av mitokondriet, så forstår man kanskje mer hvorfor NIR-lysterapi kan være effektivt.

Selv om mange idrettsutøvere opplever raskere restitusjon og forbedret prestasjoner, ser jeg på NIR-lysterapi mer som et helhetlig verktøy – nesten i samme kategori som søvn og kosthold – enn noe man kan sammenligne med massasjepistoler eller andre klassiske restitusjonsverktøy. Mens disse klassiske restitusjonstiltakene ofte kan gi en umiddelbar følelse av bedring, gir NIR-terapi ofte ikke merkbare resultater etter bare én behandling, men heller som en kumulativ effekt over tid.

Hva sier forskningen om NIR-lysterapi/PBM?

Et raskt søk på “rødlys” eller “photobiomodulation” gir over 20 000 treff på PubMed. Selv om forskningen på området fortsatt er relativt ny, finnes det allerede et bredt spekter av litteratur om emnet.

I en systematisk gjennomgang (systematic review) fra 2016 med navn “Photobiomodulation in Human Muscle Tissue: An Advantage in Sports Performance?”, vurderte forskerne 533 studier på PBM, hvorav 46 ble inkludert i den endelige analysen. Review´et tok for seg randomiserte kontrollerte studier og case-kontroll-studier med både trente og utrente friske personer, samt eliteidrettsutøvere. Prestasjonsfaktorer de så på var blant annet tid til utmattelse, antall repetisjoner, dreiemoment, hypertrofi, samt markører for muskelskade og restitusjon, som kreatinkinase og muskelsårhet etter trening (DOMS). Resultatene av den systematiske gjennomgangen viste at PBM kan bidra til å øke muskelmasse etter trening og redusere betennelse og oksidativt stress i muskelvev (12). Dette er naturligvis bare et av flere reviews og studier som er på emnet. Det finnes en rekke studier som viser god effekt på prestasjonsmålinger og restitusjon (1,5,6,11), samtidig som det finnes andre studier som viser ingen eller ikke-signifikant effekt av PBM (13,14).

Den omfattende positive forskningen som ofte fremmes, både i artikler og på nettsider som Joovv, Mito og Flexbeam, kan lett skape overdreven hype og tenke at dette er en “no-brainer”. Samtidig må vi huske at forskningen på PBM fortsatt er tidlig i utviklingen. Flere studier er nødvendige for å forstå alle mekanismene mellom NIR-lys, mitokondrier og cellulære prosesser. Selv om mye av forskningen rundt NIR-lysterapi er lovende, finnes det også studier som viser liten eller ingen effekt på visse helsemarkører.

Min konklusjon

Jeg har prøvd å gjøre denne artikkelen til en balanse mellom faglige forklaringer, de underliggende mekanismene og min egen tolkning av temaet.

Personlig har jeg brukt NIR-lysterapi i over seks år. Mitt første NIR-panel fra Mito Red Light kjøpte jeg etter å ha hørt diverse podkaster på emnet og fått nyss om at Haaland, allerede som 18-åring i Molde, benyttet NIR-terapi.

Siden da har jeg på daglig basis brukt mitt panel både på meg selv og på utøvere jeg jobber med. Nå bruker jeg også Flexbeam, som jeg selv kontaktet for et samarbeid (ingen økonomisk gevinst utenom at jeg sparer penger ved å slippe å kjøpe flere rød lys apparater hehe….)

Det er viktig å forstå at NIR-lysterapi eller PBM kun er en brikke i det omfattende puslespillet å forbedre idrettsprestasjon eller bedre helse.
Fundamentet for idrettsprestasjon, restitusjon og helse alltid være søvn, kosthold og stressmestring. Har du ikke disse tre elementene på plass, bør du fokusere der først. Selv om jeg mener at NIR-terapi har unike egenskaper som kan støtte søvn, kosthold og stressmestring, vil jeg alltid anbefale å starte med det grunnleggende.

Når det er sagt, hvis du har et solid fundament, har troen og er nysgjerrig på NIR-terapi – og har rom for det økonomisk – kan jeg absolutt anbefale å prøve det ut.

Jeg bruker panelet fra MitoRed på ansikt og hår, mens Flexbeam-apparatet bruker jeg hovedsakelig på muskler og sener. For meg fungerer Flexbeam som en mer konsentrert løsning, som gir effekt spesielt rettet mot idrettsprestasjon og restitusjon. Hvorav, MitoRed-panelet bruker jeg mer som et verktøy for generell helse, hud og hår.

Hvis du ønsker å prøve Flexbeam sitt apparat (det er en grunn til at jeg valgte å kontakte akkurat dette selskapet blant de mange som finnes), kan du bruke koden “milocoaching” for å få 10 % rabatt. Jeg håper ikke dette sees på som sell-out eller ødelegger kredibiliteten for innlegget, men heller at det forsterkes. Da jeg har så stor tro på rødlysterapi at jeg selv har tatt initiativ til et samarbeid med et selskap jeg stoler på 🙂

Kilder:

(1) Tomazoni, S. S., Machado, C. D. S. M., De Marchi, T., Casalechi, H. L., Bjordal, J. M., de Carvalho, P. T. C., & Leal-Junior, E. C. P. (2019). Infrared Low-Level Laser Therapy (Photobiomodulation Therapy) before Intense Progressive Running Test of High-Level Soccer Players: Effects on Functional, Muscle Damage, Inflammatory, and Oxidative Stress Markers-A Randomized Controlled Trial. Oxidative medicine and cellular longevity, 2019, 6239058. https://doi.org/10.1155/2019/6239058

(2) Kim, W. S., & Calderhead, R. G. (2011). Is light-emitting diode phototherapy (LED-LLLT) really effective?. Laser therapy, 20(3), 205–215. https://doi.org/10.5978/islsm.20.205

(3) Ailioaie, L. M., & Litscher, G. (2021). Photobiomodulation and Sports: Results of a Narrative Review. Life (Basel, Switzerland), 11(12), 1339. https://doi.org/10.3390/life11121339

(4) Driller, M., & Leabeater, A. (2023). Fundamentals or Icing on Top of the Cake? A Narrative Review of Recovery Strategies and Devices for Athletes. Sports (Basel, Switzerland), 11(11), 213. https://doi.org/10.3390/sports11110213

(5) Tseng, W. C., Nosaka, K., Chou, T. Y., Howatson, G., & Chen, T. C. (2024). Effects of far-infrared radiation lamp therapy on recovery from a simulated soccer-match in elite female soccer players. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 34(4), e14615. https://doi.org/10.1111/sms.14615

(6) Molina Correa, J. C., Padoin, S., Varoni, P. R., Demarchi, M. C., Flores, L. J. F., Nampo, F. K., & de Paula Ramos, S. (2022). Ergogenic Effects of Photobiomodulation on Performance in the 30-Second Wingate Test: A Randomized, Double-Blind, Placebo-Controlled, Crossover Study. Journal of strength and conditioning research, 36(7), 1901–1908. https://doi.org/10.1519/JSC.0000000000003734

(7) Dornelles, M. P., Fritsch, C. G., Sonda, F. C., Johnson, D. S., Leal-Junior, E. C. P., Vaz, M. A., & Baroni, B. M. (2019). Photobiomodulation therapy as a tool to prevent hamstring strain injuries by reducing soccer-induced fatigue on hamstring muscles. Lasers in medical science, 34(6), 1177–1184. https://doi.org/10.1007/s10103-018-02709-w

(8) Avci, P., Gupta, A., Sadasivam, M., Vecchio, D., Pam, Z., Pam, N., & Hamblin, M. R. (2013). Low-level laser (light) therapy (LLLT) in skin: stimulating, healing, restoring. Seminars in cutaneous medicine and surgery, 32(1), 41–52.

(9) Hamblin M. R. (2017). Mechanisms and applications of the anti-inflammatory effects of photobiomodulation. AIMS biophysics, 4(3), 337–361. https://doi.org/10.3934/biophy.2017.3.337

(10) Zhang, Y., & Ji, Q. (2023). Current advances of photobiomodulation therapy in treating knee osteoarthritis. Frontiers in cell and developmental biology, 11, 1286025. https://doi.org/10.3389/fcell.2023.1286025

(11) Ferraresi, C., Hamblin, M. R., & Parizotto, N. A. (2012). Low-level laser (light) therapy (LLLT) on muscle tissue: performance, fatigue and repair benefited by the power of light. Photonics & lasers in medicine, 1(4), 267–286. https://doi.org/10.1515/plm-2012-0032

(12) Ferraresi C, Huang YY, Hamblin MR. Photobiomodulation in human muscle tissue: an advantage in sports performance? J Biophotonics. 2016 Dec;9(11-12):1273-1299. doi: 10.1002/jbio.201600176. Epub 2016 Nov 22. PMID: 27874264; PMCID: PMC5167494.

(13) Nascimento, A. P. D., Silva, A. V. D., Casonatto, J., & Aguiar, A. F. (2024). A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials on the Effects of Photobiomodulation Therapy on Running Performance. International journal of exercise science, 17(4), 327–342.

(14) Dos Santos Junior, R. B., Branco, B. H. M., Andreato, L. V., Marques, D. C. S., DE Oliveira, F. M., Ferreira, W. C., Bardi, E. M. G., Fernandes, E. V., & DE Paula Ramos, S. (2023). Effects of Photobiomodulation on High-Intensity Intermittent Anaerobic Performance of Lower Limbs in Brazilian Jiu-Jitsu Athletes: A Randomized, Crossover, Double-Blind Clinical Trial. International journal of exercise science, 16(6), 1165–1181.